Min interesse for det å bli eldre var ikke kun av egeninteresse, men et nært familiemedlem gikk fra å være en ressurssterk og sprek mann på 80 til en nedbrutt og deprimert mann med Alzheimer og mange plager da han døde i en alder av 87 år. Det var vondt å se hvor fortvilet og rådvill han ble.
Etterhvert som jeg selv blir eldre blir også omgangskretsen min eldre og jeg observerer oftere at jeg og de jeg omgås leter etter ord eller navn, jeg ser at ganglaget blir forandret, balansen dårligere, mange klager over dårligere fordøyelse, leddplager, søvnkvalitet, uro, noen opplever depresjon og isolerer seg, – alle på sin måte. Det kan være utfordrende å følge aldringen, det er jo noe nytt, og det krever tilpasning og aksept for å leve i denne fasen av livet på best mulig måte.
Hvordan vi forholder oss til dette er også ulikt.
Hvordan vi eldes er avhengig av mange faktorer. De siste tiårene har det vært forsket mye hva som påvirker aldringsprosessen positivt og negativt. Det har vært en stor økning i sykdommer som kanskje ikke alene er aldersrelaterte.
Dan Buettner ble kjent da han kartla 7 geografiske soner hvor det lever flest friske mennesker over 90 og 100 år. Han kalte dem Blue Zones (Senere har flere soner kommet til).
I dag er det stor enighet om at hvordan vi eldes er 20-30% genetisk og resten er livsstil og miljø. Det betyr at det er mye vi selv kan gjøre for å få en god alderdom!
De fleste som utvikler hjerte/karsykdommer, ulike demens sykdommer, diabetes, o.a., har en vestlig livsstil. Vi beveger oss mindre, har oftest dårlig søvnkvalitet, høyt stressnivå ( ja, også seniorer i form av uro og bekymringer), spiser mye bearbeidet mat med mange tilsetningsstoffer og enkle karbohydrater som sukkerstoffer og hvitt mel, bearbeidet olje og jordbruket er sterkt industrialisert. Ved siden av spiser vi mye og ofte slik at kroppen ikke får pauser til å ta seg av rensing og regenererende prosesser.
Forskning på aldring har vist at vi kan påvirke oss selv positivt ved å holde oss aktive mentalt og fysisk og spise ernæringsrik mat. Gode sosiale relasjoner betyr mye for livskvaliteten, og det har vist seg at en spirituell/åndelig praksis har betydning. Da vises det til en type praksis hvor vi får kontakt med dypere eksistensielle sider av oss selv. Det kan være bønn, meditasjon, kontakt med naturen for å nevne noen.
Dette kan være en fin fase til ettertanke og fordypning. Det kan også være en fase med utfordringer både fysisk og psykisk. Hva med å lære nye ferdigheter som kan påvirke psykisk og fysisk helse?
På denne siden vil du finne øvelser for mange vanlige plager og jeg vil legge ut nytt lesestoff regelmessig. Om du abonnerer vil du få tilgang til å lære mer i dybden. Under er en liste på fokusområder.